auroranistad -
Image and video hosting by TinyPic>

auroranistad

Hjem Add Om meg Kontakt

0

Fitness, ja. Dette er et ord de fleste av oss for noen få år siden hadde svært lite forhold til. Mens i dag ser vi det jammen meg over alt. "Alle" skal tydeligvis stille i fitness. I det siste har jeg tatt meg ikke tatt meg i å tenke at kanskje jeg også burde stille i bikini fitness neste høst. Jeg har tenkt på om jeg skal kontakte en coach og omtrent lagt konkrete planer for hvordan jeg skal komme meg i sceneform. Men nei, for sånn helt ærlig frister ikke måneds lange dietter og blod slitt bare for å stå noen minutter på en scene i en glitrende bikini med et på klistret glis og ny stylet hår. Jeg klarer bare ikke å se på det å stille i bikini fitness som noe mål. For det eneste det handler om er kropp. Det er bare en kropp som er i sceneform noen få uker og så er det liksom "alt". For all del altså all respekt til dem som velger det, men jeg håper de jentene gjør det av de riktige grunnene. For når jeg prøver å tenke ut mine "grunner" er det kun for å virke velykket, ikke for å føle meg velykket. Men fordi jeg ville endret måten andre så på meg. 


 

Noen ganger føles det som om man må stille for å være sunn og sprek. Jeg håper virkelig ikke de jentene tror det å stille i bikini fitness er det som må til for å være sterke og sunne. Jeg tror alt for mange trekker likhets tegn mellom en sterk kropp og en kropp som er i sceneform. Dette er absolut en trend som skremmer meg. Six-pack og blodårer er ikke noe som er mulig å vedlikeholde over lang tid.

Bikini fitness i seg selv er ikke noe mer "ekstremt" enn andre idretter, alle som trener mot en konkurranse med et mål om å prestere best mulig vil presse kroppen ganske langt. Ultraløp er ikke så kjernesunt det heller akkurat. Men det som er "ekstremt" i bikini fitness(og alle de andre grenene forsåvidt) er det enorme kroppsfokuset. Fokuset på tall er utrolig skummelt for mange, og fitness er et endeløs mass om fettprosent og makro, veiing av mat og kalori regnskap. Alt for mange jenter blir fitness forstyrra, det som egentlig er ment som konkuranse diett har plutselig blitt hverdagskost og helgekos blir bytta ut med propud. Konkurranse diett er selvfølgelig helt innafor dersom du har lyst til å stå på en scene og vise frem noe du er stolt av. Men dersom du egentlig bare gjør det fordi "alle" andre gjør det eller for å virke velykket i sosiale medier, da er nok ikke bikini fitness det riktige for deg. Den formen de jentene har på scenen er ikke "helårskroppen" det er en dag i løpet av "sesongen". Det er resultatet av utallige timer i styrkerommet og månedsvis med diett.

Man må være ganske tøff for å takle tiden etterpå. Derfor blir jeg bekymra når jeg ser jenter helt ned i 17 års alderen som skal konkurrere. Når ble det liksom slik at det endelige målet for en slankekur skal være å stå på scene? Jeg vil bare presisere at det å trene målrettet mot en fitness konkurranse med et bevist forhold til "on-season" og "off-season" overhode ikke er noe galt. Det som skremmer meg er når de som omtrent ikke har trent før og er svært unge skal begynne å stille før de er blitt bevisste på sine egne verdier. Dette er absolutt en debatt fitness industriene må ta på alvor. For når jeg som i utgangspunktet ikke føler noe behov for å vise meg frem på en scene, begynner å tenke at jeg bør stille bare for å virke mer velykket på sosiale medier. Da er det noe utrolig galt med måtten bikini fitness presenteres.



 

Greia er at den tøffeste delen av konkurransen er ikke det å spise lite og trene mye. Med en dose selv disiplin vil hvem som helst klare å stå på scene. Den tøffeste delen kommer når kroppen skal tilbake til "normalen" igjen. Det er lett å se seg blind på glitrende smil, vakre bikinier og spraytan, men sannheten er at blod årer og six pack forsvinner allerede få uker etter konkurranse. Disse bikini fitness jentene ser flotte ut på scene, men det er vikitg å tenke på hvor mye det koster å se slik ut bare et par uker i året. Jeg kommer ikke til å stille i bikini fitness(skal aldri si aldri). Jeg føler ikke at jeg har noe som helst å bevis, jeg føler ikke noe behov eller ønske om å stå på scene, jeg vet med meg selv at jeg ikke ville funnet glede eller mening i prosessen. Dette veier for meg opp det ønske om å virke velykket på grunn av et profilbilde fra NM. 

Hva tenker dere om fitness?